Seilskuter og sjøfart
Agder har en lang maritim industrihistorie. Mot slutten av 1800-tallet var Arendal Norges fremste sjøfartsby. Norge handlet stadig mer med europeiske land, og Agder ledet an.
Det var gjennom flere tiår bygget opp en stor industri rundt seilskuter, ikke minst på grunn av rikelig tilgang på tømmer og en strategisk beliggenhet nær Europa. Det var 31 skipsverft bare i Arendalsregionen.
I 1875 ble 44 prosent av alle skip i Norge bygget i Nedenes amt, som tilsvarer kystlinja i gamle Aust-Agder fylke. Mer enn 25 prosent av den norske flåten hørte hjemme i dette amtet, som alene sysselsatte mer enn 4300 arbeidstakere knyttet til skipsfart. Gard - verdens største sjøforsikringsselskap - ble etablert i Arendal i 1907.
Bankkrakket i 1886 og overgangen til dampteknologi, var blant årsakene til at den første maritime industribølgen i Agder tok slutt.
Fritidsbåter fra Agder
Tidlig på 1900-tallet startet stadig flere båtbyggere i regionen å bygge mindre fritidsbåter i tre. Trebåtbyggeriene var en svært viktig industri for Sørlandet til langt ut på 1950-tallet.
Etter krigen førte velstandsveksten i Europa og USA til en stor etterspørsel etter fritidsbåter. Kunnskapen om bygging av trebåter la grunnlaget for den andre maritime industribølgen i Agder.
I 1953 støpte Grimstad-ingeniøren Herbert Waarum Norges første plastbåt i glassfiberarmert polyester. Dette nye materialet forandret en hel industri. Skrog kunne bygges for større fart. Motorene ble større og vedlikeholdet enklere.
Norges første plastbåtbedrift, Ancas, startet opp produksjonen 1. januar 1954 på Tromøya. 16 år senere, i 1970, hadde Agder blitt sentrum for en ny, internasjonal plastbåtindustri. Agder var på det tidspunktet Europas største leverandør av plastbåter. Flere tusen mennesker var involvert i produksjonen.
Mye av plastbåtindustrien ble flagget ut mot slutten av det første tiåret på 2000-tallet. Men da hadde den andre maritime industribølgen i Agder gjennom mer enn 60 år skapt en unik kompetansebygging i hele verdikjeden for moderne fritidsbåter.
Utslippsfritt båtliv
Nå står vi foran en tredje maritim industribølge. Båtlivet skal bli utslippsfritt. Det er mye som er usikkert omkring fremtidens båtliv, men vi vet at bensin og diesel kommer til å bli faset ut av båter i alle størrelser.
EU har allerede varslet at hele bilindustrien skal være fossilfri i 2035. Det vanligvis så konservative internasjonale energibyrået er tydelige på at all fossil energi er faset ut innen 2050. Norge skal mer enn halvere sine utslipp innen 2030.
Norske bedrifter har allerede utviklet utslippsfri teknologi både til ferger og hurtigbåter, og til deler av proffmarkedet, som arbeidsbåter til havbruksnæringen.
Men innenbords- og utenbords motorteknologi er bare en del av skiftet. Det kommer også krav om sirkulær bruk av materialer i båter. Vedlikehold og bunnstoff må bli miljøvennlig. Nye båter vil ha mer software og kunstig intelligens enn vi er vant med. Hele fritidsbåtbransjen skal omstilles, og det utløser behov for nye produkter og tjenester i hele verdikjeden.
Reindustrialisering
Den tredje maritime industribølgen kan føre til en reindustrialisering i Agder hvis vi spiller kortene godt. De neste tiårene kan vi skape arbeidsplasser, grønn vekst og kompetansebygging i vår region. Ikke bare har vi båtbyggerkompetanse, vi har en stor maritim leverandørindustri og servicenæring. Den mekaniske industrien i Agder har tidligere vært en stor arbeidsgiver, og kan bli det igjen.
Agder har mistet mange arbeidsplasser som krever praktisk kompetanse og erfaring. Flere slike jobber vil være viktig for sosial bærekraft i vår region.
Regionale myndigheter og bedrifter jobber sammen i Electric Region Agder for å skape verdens første helelektriske samfunn. Vi har tilgang på fornybar kraft, og vi får snart en av verdens største batterifabrikker.
Det må handling til nå
En ny utslippsfri båtindustri i Agder kommer ikke av seg selv. Vi trenger politiske beslutninger på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Og det må skje raskt.
Staten kan skape etterspørsel etter utslippsfrie båter ved å ha økonomiske insentiver, som det vi har hatt på elbiler. Til forskjell fra elbiler, kan dette utløse en formidabel vekst i hele verdikjeden innenlands. I tillegg må det komme på plass et regelverk som gjør det mulig å sertifisere elektriske fritidsbåter.
Politikerne i fylkeskommunen må ta en lederrolle i overgangen til et utslippsfritt båtliv. Hvis Agder skal bli verdens første helelektriske samfunn, må dette omfatte sjøen. UiA kan ta initiativ til forskningsprosjekter og studieprogram for båtindustrien, i samarbeid med næringslivet i regionen. Et regionalt bedriftsnettverk for elbåter vil sette fart på samarbeidet mellom bedrifter. Over tid kan dette bli en nasjonal næringsklynge for utslippsfritt båtliv.
Også lokalt kan det gjøres mye. Det viktigste er å bygge lademuligheter i havner, marinaer og bryggeanlegg. Båtdelingsordninger i privat og gjerne også kommunal regi, kan gjøre at folk raskere får teste og bli kjent med elektriske småbåter.
Båtlivet skal bli utslippsfritt. Vi kan bruke vår maritime industrikompetanse til å skape arbeidsplasser, økonomisk vekst og et båtliv som er skånsomt mot sjøen og miljøet. Det kan bli den tredje maritime industribølgen i Agder. Hvis ikke vi griper sjansen, kommer noen andre til å gjøre det.
©️ Copyright Peder Tellefsdal
