Vi bruker alle biodrivstoff uten å vite om det
Biodrivstoff er drivstoff fremstilt av biologisk materiale. Siden biomasse er en del av det naturlige kretsløpet, telles forbrenning av biodrivstoff som null i klimaregnskapet. I teorien kan derfor overgang til biodrivstoff nærmest fjerne klimagassutslipp fra forbrenningsmotorer.
Miljødirektoratet oppgir at økt bruk av biodrivstoff er den viktigste forklaringen til at utslipp fra norsk transportsektor har gått ned de siste årene.
De fleste av oss bruker biodrivstoff i dag, kanskje uten å være klar over det. I Norge har vi et omsetningskrav som sier at en viss andel av alt drivstoff som selges til veitrafikk skal være biodrivstoff. I skrivende stund utgjør omsetningskravet rundt 25 prosent, som vil si at en fjerdedel av alt drivstoff vi fyller på tankene våre, er produsert av biomasse. Når du fyller drivstoff heter det fortsatt bensin og diesel, men innholdet er delvis fornybart, fordi det er blandet inn biodrivstoff. I 2020 ble det også innført omsetningskrav i luftfarten.
Biodrivstoff kan også brukes i ren form, som eksempelvis HVO100 og ED95, i motorer som er godkjent for dette. Disse rene bioproduktene er per i dag mest relevant for tungtransporten, anleggsmaskiner og skipsfart.
For mer informasjon om biodrivstoff, anbefales Miljødirektoratets nettside.
Et omstridt tema
Det er imidlertid stor uenighet om den faktiske klimaeffekten av biodrivstoff. En av de sentrale årsakene til det, er at råvarer til fremstilling av biodrivstoff kan komme i konflikt med andre bærekraft-hensyn, som landbruksarealer i fattige land eller avskoging. Det er flere miljøer som har hevdet at mye av det såkalte avanserte biodrivstoffet på norske tanker antakelig er verre for klimaet enn fossilt drivstoff.
For noen år siden var det globale forbrukerkampanjer rettet mot bruken av palmeolje som råvare, noe som gjorde at produsentene måtte spore og synliggjøre hele produksjonskjeden på en helt annen måte enn tidligere.
Mange typer råvarer
Hvor bærekraftig biodrivstoffet er, avhenger av hvordan det er produsert. Og der nærmer vi oss stridens kjerne. Biodrivstoff er ikke et entydig produkt, men kan fremstilles på en rekke ulike måter, med base i en rekke ulike råvarer. Såkalt første generasjon biodrivstoff er laget av råvarer som kunne vært brukt til å produsere mat eller dyrefôr.
Andre generasjon, eller avansert biodrivstoff, er basert på råstoffer fremstilt av rester og avfall, for eksempel fra næringsmiddelindustrien, landbruk eller skogbruk. Disse råstoffene er ikke i konflikt med produksjon av mat eller dyrefôr. Det mest utbredte råstoffet i dag er slakteavfall uegnet til dyrefor.
Det har vist seg krevende å kartlegge eksakt klimaeffekt i produksjonskjeden. Nesten alt flytende biodrivstoff som brukes i Norge er importert fra andre land, særlig fra USA og Øst-Asia. Dette gjør sporingen mer kompleks.
Biodrivstoff og båtliv
Det er i dag i praksis umulig å fylle biodrivstoff fra marine fyllestasjoner. Det er imidlertid skandinaviske aktører som ønsker å etablere et nett av pumper for biodrivstoff langs kysten. Allerede i august 2022 kan du fylle slikt drivstoff i svenske Lidingö rett utenfor Stockholm.
Lytt gjerne til podcasten "The Switch" med Karl-Oskar Tjernström, Co-founder og CEO i Fossil Free Marine.
Det er viktig at det etableres kvalitetssikrede pumper for biodrivstoff til båter, med tanke på risikoen for tilvekst av mikroorganismer i brenselet ved lengre lagring i tanken. Rendiesel.no har gjennom de to siste sesongene avdekket at en rekke norske marinaer har store utfordringer med dieselkvaliteten.
Men her er det et skille mellom HVO100 (se under) og “biodiesel”. Problemet med tilvekst av mikroorganismer henger sammen med innhold av råvarer som rapsolje eller palmeolje, som har en annen kjemisk struktur enn fossilt diesel. HVO100 har ikke dette problemet, og det er en av grunnene til at det er populært blant seilere, som bruker motoren sjeldnere, noen til og med ikke i løpet av en hel sesong,
Nye båtmotorer ofte kompatible med rent biodrivstoff
HVO (Hydrotreated vegetable oil) er et rent, hydrogenbehandlet biologisk produkt med tekniske egenskaper tilnærmet lik fossil diesel. Biodiesel som HVO100 har veldig lavt klimaavtrykk (ca. 90 - 95 prosent reduksjon av CO2-utslipp avhengig av type råvare og opphav). HVO har også andre fordeler: ingen lukt, røyk eller sot, og betydelig mindre utslipp av partikler.
HVO100 tilfredsstiller de samme EN-standardene som vanlig diesel, slik at kan bruke den i vanlige dieselmotorer i bil eller båt. Volvo Penta gikk “ i bresjen” og godkjente sine motorer for HVO100 allerede i 2016. Hele deres sortiment av nyere dieselmotorer er nå godkjente for bruk av HVO100.
Men det er også biobensin på gang, og rent teknologisk er det mulig å erstatte også fossil bensin med biologisk produsert bensin.
Er biodrivstoff en vei til bærekraftig båtliv?
Vi snakker ofte om elektrifisering som en vei til fremtidens båtliv. Men dette er en lang vei å gå dersom det ikke ledsages av andre tiltak parallelt.
Vi har rundt 650.000 motoriserte fritidsbåter i Norge. Hvis vi skal basere det grønne skiftet på at alle disse skal byttes ut med båter som går på el, hydrogen eller solenergi, så vil det ta flere tiår. I tillegg vil det mest sannsynlig heller ikke være særlig bærekraftig. Hvis vi kan få ut biodrivstoff til dagens båter, så kan vi gjøre noe med utslippene fra båtlivet umiddelbart.
Dersom forutsigbare rammebetingelser legger til rette for at flytende fornybart biodrivstoff kan være en del av energimiksen, vil biodrivstoff kunne være en svært viktig bidragsyter for reduserte klimagassutslipp.
Er biodrivstoff en konkurrent til elmotorer?
Det åpenbare spørsmålet er om biodrivstoff konkurrerer med elektrisk drift eller andre løsninger. Det er rimelig å tenke seg at vi trenger en miks av løsninger for å nå klimamålene: el, hydrogen, sol, hybrid og fornybar diesel og bensin.
Hvis vi sammenligner med bil: Er det mindre bærekraftig å skifte ut til fornybart drivstoff på eksisterende bil, enn å kjøpe en helt ny Tesla?
Når det gjelder å redde klimaet, er det raske resultater som teller. Og for båter som ofte har 30 - 50 år levetid, så kan kanskje dette være en viktig del av løsningen.
©️ Copyright Peder Tellefsdal
