Utslipp av klimagasser
I rene utslipp står fritidsbåter årlig for 283.000 tonn CO2-ekvivalenter (Miljødirektoratet, 2022). Dette er 0,6 prosent av Norges samlede utslipp. Siden alle sektorer må mer enn halvere utslippene frem til 2030, så betyr det at fritidsbåtbransjen må kutte utslipp med 150.000 tonn de neste åtte årene. Jo mindre bransjen bidrar med, jo større blir bransjens relative andel av norske utslipp år for år.
Makrotallene for utslipp fra båter kan virke beskjedne. Men det ser annerledes ut på mikronivå. En moderne hurtiggående båt mellom 24 og 28 fot, med for eksempel 250 eller 300 hestekrefter, bruker fort 10 til 15 ganger mer drivstoff per mil (ca. fem nautiske mil) enn en sjekte. To liter drivstoff for å kjøre 1852 meter, er mye. Det tilsvarer ti liter per landeveismil (Teknisk Ukeblad, 2019).
Gradvis utfasing av fossil energi i Europa
Både EU, det internasjonale energibyrået (IEA) og den norske regjeringen legger til grunn en gradvis utfasing av all fossil energi frem mot 2050. Det går sakte i starten, og akselererer mot slutten. Ingen vil kjøpe den siste bensinbåten. Det er beregnet at utslipp per nordmann frem mot 2050 i snitt må ned på mellom 1 og 2 tonn CO2 per år for å nå målene om maksimalt 1,5 graders oppvarming. En fritidsbåt har i dag i snitt direkte utslipp per år på 0,5 tonn CO2.
En arbeidsbåt som skifter fra drivlinje med diesel eller bensin, har vesentlig flere driftstimer årlig. En elektrisk arbeidsbåt til oppdrett kan eksempelvis spare rundt 50 tonn CO2 i året, noe som tilsvarer utslipp fra 25 fossile biler.
Mikroplast og giftstoffer i sjøen
Det er vanlig å rengjøre plastbåter med giftige stoffer som skal hindre at alger og groe fester seg på skroget. Skrogene males med bunnstoff som inneholder en rekke kjemikalier. Dette skaller av og utgjør en stor kilde til mikroplast i sjøen. Én båt på ca. 20 fot slipper ut mikroplast tilsvarende 24 bæreposer og 238 g biocider bare i løpet av en båtsesong (Kruser båtdeling, 2022).
Det er særlig mye kobber-biocider i bunnstoff - 27000 mikrogram kobber per liter vann. Til sammenligning tillater Miljødirektoratet 10 mikrogram kobber per liter vann i gruvevann som slippes ut i naturen.
Skrog og materialbruk
90 prosent av alle ressurser i den europeiske økonomien blir enten kastet, brent eller verdiløse etter én eller ingen bruk. Det er en vanvittig sløsing med ressurser, og skalering av sirkulære løsninger er en avgjørende brikke i å få verden nærmere Parisavtalens klimamål.
Det dominerende byggematerialet for skrog er i dag armert glassfiber, det vi populært kaller plastbåter. Dette materialet må ved enden av livsløpet enten harves opp og brennes eller deponeres. I verste fall senkes det i sjøen.
Potensial for miljøgevinster
Overgang fra fossil motordrift til 100 prosent fornybar og utslippsfri teknologi vil fjerne de direkte utslippene og spille positivt inn på lokale og nasjonale klimaregnskap. Det er partikler fra fossile motorer som også forurenser lufta utover klimagasser. Miljøet langs kysten vil derfor forbedres på flere måter. I tillegg fjernes støy, som bedrer vilkår både for folk og liv under vann.
Det er fullt mulig å gå fra en bruk og kast modell til full sirkulær materialbruk både på skrog og interiør i fritidsbåter. Internasjonale aktører jobber nå med å lage fullt resirkulerbart glassfibermateriale (Arkema, 2022). Andre jobber med å utvikle skrog i fornybar aluminium (Agderposten, 2021; Arc Boats, 2022; Green Waves, 2022).
Vedlikehold kan skje på miljøvennlige måter, og det er fullt mulig å erstatte giftig bunnstoff med enten skrogvask eller bærekraftige bunnstoff-alternativer uten giftige kjemikalier.
Elektriske båter egner seg godt for båtdelingstjenester. Delingsøkonomi er også en nødvendig del av en mer bærekraftig båtbransje i fremtiden, med båtpool og abonnementstjenester som eksempler tenkbare forretningsmodeller.
Energieffektive skrog: Båtdesignere og industridesignere minner om at bærekraftig båtliv handler om så mye mer enn fossilfrie motordrift. Desinger Karl Marius Sætreng Norschau påpeker i båtmagasinet at det på kort sikt kan være viktigere å designe energieffektive skrog som går lettere i vannet og har mindre motstand i plan, samt å sørge for at vi bygger båter som kan ha lang levetid og oppgraderes underveis (Båtmagasinet, 2022).
Her jobber aktører som LiftOcean og Candela med hydrofoil-teknologi, mens SES-X jobber med Surface Effect Ship (SES), bedre kjent som luftputeteknologi. Begge fjerner langt på vei utfordringen med motstand i vannet, og gjør det vesentlig enklere å balansere forhold energimengde/vekt med dagens batteripakker.
EUs taksonomi endrer spillereglene
Kravene til båtbransjen vil tydeliggjøres av norske myndigheter gjennom krav, avgifter og insentiver i ikke-kvotepliktig sektor, men også gjennom EUs taksonomi. Det første miljømålet i EUs taksonomi er «Climate Mitigation». Her foreligger det allerede strenge terskelverdier for bilindustrien. Innen 2035 blir det økonomisk irrasjonelt å bygge biler med fossil drift.
Det kommer til å komme krevende terskelverdier også for de maritime næringene i årene fremover. Og det blir en helt annen transparens omkring hvorvidt økonomiske aktiviteter i båtbransjen kan klassifiseres som grønn i henhold til EUs taksonomi.
Det må være mye bedre å være i forkant og tjene penger på nye løsninger, enn å bli tvunget til endring når andre har tatt ledelsen.
©️ Copyright Peder Tellefsdal
