Optimalisering av "tradisjonelle" skrog
Den første retningen er kanskje den mest opplagte: bruke lettere materialer og designe skrog som optimaliserer hydrodynamikk. Målet er å bruke så lite energi som mulig for å bevege seg i vannet.
Et pågående innovasjonsprosjekt “transformasjon til elbåt” bygger på denne modellen. Prosjektet fikk i 2020 støtte fra forskningsrådet på 14,3 millioner for å utvikle en elektrisk båt, og er et samarbeid mellom Inventas, Sintef, Ibiza Boats, Viknes, Nordan, Farco og SeaDrive.
En viktig del av energieffektive skrog er også å holde skroget mest mulig fri for groe og marine vekster. Her jobbes det blant annet med skrogvask og nye typer coating.
Askeladden leverer sin første hybrid høsten 2024, som bygger på denne retningen.
Hyrex har også satset på energieffektivt skrog på sin Hyrex 28, men der kombineres dette med å øke rekkevidden ved hydrogen brenselceller.
Få båter til å fly: Hydrofoil-teknologi
En bil som forflytter seg på veien bruker 20-30 mindre energi enn en båt som beveger seg i samme hastighet. Hydrofoil som konsept er ikke noe nytt. Hydrofoil er en båt med bæreplan eller vinger som får skroget til å løfte seg over vannet når båten kommer opp i en bestemt hastighet.
Hydrofoil er en velkjent teknologi, og folk oppvokst på vestlandet har kjørt ferger med denne teknologien siden 60-tallet. Det er imidlertid relativt nytt at denne teknologien overføres til mindre, hurtiggående båter og lanseres som en løsning for å kunne elektrifisere blant annet fritidsbåter. Svenske Candela og norske Lift Ocean er blant dem som regner dette som løsningen for et grønt skifte på hurtiggående båter.
Båten beveger seg som et vanlig skrog i starten, og har en take off ved en viss hastighet. Å fly i seg selv er ikke så krevende, men å balansere med propulsjon, vekt, kontrollsystem og software, er høyteknologi.
Den tredje løsningen: luftputeskrog
En tredje løsning på motstands-problematikken for skrog, er luftputeteknologi. Med denne teknologien flyter skroget på luft og kutter energibehovet med 30-50 prosent. En vifte foran trykker luft inn i luftlommen under skroget og skaper et overtrykk som løfter skroget opp av vannet. En flaps bak holder lufta på plass.
Surface-Effect Ship (SES) technology er, i likhet med hydrofoil, ingen ny teknologi. Men flere aktører jobber nå med å lage neste generasjon luftpute-teknologi tilpasset hurtiggående water taxis, fritidsbåter og arbeidsbåter.
Det er et samspill av hydrodynamikk, lufttrykk, viftestyring og kontroll av flaps som er nøkkelen. Teknologien muliggjør nye brukergrensesnitt. Koblet med digitalisering og skytjenester, kan man for eksempel ha ulike “driving modes” som vi kjenner fra biler med luftdempere.
I Norge satser SES-X Marine Technologies på denne løsningen, og mener det er klart for kommersiell utrulling i nær fremtid.
Hvis du er interessert i de ulike løsningsforslagene for å virkeliggjøre fremtidens båtliv, så kan du snakke med folkene bak under årets Lydløs i Arendal fredag 17. og lørdag 18. juni. Det vil også bli produsert podcast med dette temaet.
©️ Copyright Peder Tellefsdal
