Det er mer enn 1 million fritidsbåter i Norge. Det beregnes at det er mellom 6 og 6,5 millioner fritidsbåter i Europa. I USA, med sine 340 millioner innbyggere, er det anslått at det er rundt 13 millioner fritidsbåter.
Regner vi med ulike kategorier yrkesbåter, som båter til havbruksnæringen, taxibåter eller fiskebåter, er markedet vesentlig større. Det er en glidende overgang i teknologiutvikling mellom mindre båter til henholdsvis fritid eller næring. Grønn teknologi, enten det er elektriske drivlinjer, hydrogen brenselceller eller sirkulære skrog, er overførbar på tvers av båtkategoriene. Sånn sett er det kanskje mer naturlig å regne markedspotensial ved å summere yrkesbåter og fritidsbåter.
Da vi ledet an i europeisk sjøfart
Fra midten av 1700-tallet vokste det gradvis frem en betydelig seilskuteindustri langs norskekysten. Mer handel og utveksling på tvers av land, skapte en stadig større etterspørsel etter effektiv transport til sjøs. Visjonære næringslivsledere satset stort på rederier og skipsverft, og på midten av 1800-tallet sto Norge for en betydelig andel av tonnasjen i europeisk sjøfart.
Storeksportør i et nytt marked for fritidsbåter
Etter andre verdenskrig førte velstandsveksten i Europa og USA til en stor etterspørsel etter fritidsbåter. I 1953 kom en ung ingeniør fra Grimstad hjem etter en studietur til USA. Der hadde han blitt introdusert til et nytt materiale kalt glassfiber. Han støpte en prototype i garasjen, og uten å vite det, tok han det første skrittet mot det som skulle bli starten på et nytt maritimt industrieventyr langs norskekysten.
Plutselig kunne skrog designes og bygges for større fart, motorene ble større og vedlikeholdet enklere. En æra for plastbåter hadde startet. I 1954 startet den første serieproduksjonen av plastbåter ved Ancas på Tromøya. 16 år senere, i 1970, var Norge den største eksportøren av fritidsbåter til det europeiske markedet.
Hvem tar ledelsen denne gangen?
Vi klarte det da teknologi og samfunnsutvikling krevde effektiv sjøfart. Vi klarte det da det vokste frem et marked for lystbåter. Nå kan vi klare det en tredje gang når markeds- og samfunnsutviklingen fører til etterspørsel etter utslippsfritt båtliv.
Vi ønsker å nyte deilige dager på sjøen med kule båter, også i et fremtidig lavutslippssamfunn. Hvem skal ta ledelsen i dette markedet, om ikke Norge?
Elbåtnettverket har som mål å komme først i racet mot et bærekraftig båtliv, slik at Norge nok en gang blir en ledende aktør i det europeiske båtmarkedet: Nye jobber, reindustrialisering og grønn vekst.
©️ Copyright Peder Tellefsdal